Hos ulvene

Tekst: Nina Haaland, www.hundifokus.no

Foto: Monty Sloan, http://www.montysloan.com/

”Vil du være med til England og gå på tur med ulver?” Omtrent slik lød spørsmålet fra Runar Næss. England og ulver, går det da? De har jo ikke ulver.

Jo da, det har de – i fangenskap.

I 1999 stiftet Phil Watson, i samarbeid med Runar Næss, stiftelsen The Anglian Wolf Society. Våren/sommeren 2000 begynte de å planlegge et eget hjem for to ulver fødd i zoologisk hage og i løpet av neste vinter ble anlegget bygget. Ulvevalpene kom våren 2001. De var da 12 dager gamle. Det er viktig at ulvene kommer til mennesker i tidlig alder for at sosialiseringen skal bli vellykket.

Begrunnelsen for å starte en egen ulvepark var, og er, et sterkt ønske om å opplyse mennesker om ulv, samt bedre folks forståelse av ulven.

Vi som dro på ulvetur var fra Norge Runar Næss, Karin Ruud og Anne-Birthe Dahle samt undertegnende. Fra Danmark kom Jette og Bettina.

Første møte

Etter å ha blitt innkvartert henholdsvis på et Bed and Brekfast (Jette og Bettina) og på gården der Anglian Wolf Society holder til, ble vi så presentert for ulvene, Cheza og Peyto.

Først gjennom gjerdet. Vi sto med håndflater og ansikt inntil gjerdet og ble hilst hjertelig velkommen av ulvene. Slikking i munnviken på høflig ulvevis.

Sammen med ulvene var også Monty Sloan, lørdagens foredragsholder. Han har bodd og arbeidet i Wolf Park, Indiana, i de siste tjue årene og er anerkjent i hele verden som en ledende ekspert i ulveatferd og for sine fantastiske ulvebilder.

Deretter fikk vi gå inn i innhegningen. Ulvene var nå i slutten av parringssesongen. Selv om de to ikke har møtt en tispe etter at de ble tatt fra moren, går de allikevel gjennom de samme syklusene som ulver som lever i flokk med dyr av begge kjønn. Ved mangel på en kvinnelig ulv å kurtisere la spesielt Peyto sin elsk på enkelte kvinner av menneskearten. I vår lille flokk var det Anne-Birthe som ble den utvalgte.

Cheza, som er Alpha ulven (lederen av de to), aksepterte ikke Peytos oppførsel og gikk stadig i mellom ham og Anne-Birthe. Til tider ble det såpass hektisk at Runar blandet seg inn for å ”redde” Anne Birthe. Selv følte ikke Anne-Birthe redsel, da kurtisen tross alt var forholdsvis forsiktig. Peyto og Runar hadde et par diskusjoner som førte til at Peyto resten av helgen tydelig viste at Runar ikke akkurat var hans favoritt for tiden – heller en konkurrent om damenes gunst J

Man kan jo bare forestille seg hva våre hannhunder går gjennom. Ikke bare er det en naturlig syklus, men de utsettes også året rundt for tisper med løpetid. Kanskje ikke så rart at ikke alle takler det like bra (fra menneskets ståsted).

Vi andre fikk god mulighet til å observere ulvenes atferd. Innimellom var de borte hos oss, liksom for å vise at også vi var velkommen. Jette opplevde å bli brukt som bukk da en av ulvene galant hoppet over henne. Dessverre fikk hun ødelagt jakken da ulven sparket fra. Interessant suvenir fra oppholdet.

Monty var inne sammen med oss, men han har en utrolig evne til å virke totalt uinteressant for ulvene – så ham enset de knapt. Vi amatører måtte skjule fotoapparat og videokamera for at ikke ulvene skulle ta fatt i dem, han derimot kunne vandre rundt med en enorm kameralinse og ulvene brydde seg ikke. Han fikk tatt mange gode bilder av alt som skjedde!

Kveldskonsert

Da vi utpå kvelden satt og pratet på kjøkkenet til verten vår, Paul Day, kunne vi høre en interessant samtale mellom ulvene og rottweilerne til en av ulvepasserne. Rottweilerne gaulte på sitt vis, og ulvene svarte med sine ul. En fascinerende konsert!

Foredrag med Monty Sloan

Lørdag morgen var det klart for et foredrag med Monty Sloan. Ved første øyekast en rar liten mann – men som vokser i takt med ordene når han prater om ulv. Mye av foredraget handlet om situasjonen for ulv i USA. Jeg går ikke inn på det her, men vil henvise interesserte til web-siden hans, http://www.montysloan.com/ eller Wolf Parks sider, http://www.wolfpark.org/

Jeg vil gi et kort sammendrag av det resterende innholdet i foredraget:

Der det er mye elg tar ulven for det meste for seg av gammel elg på over 14 år. Til sammenligning er en reproduktiv elgku 2 –9 år gammel.

Unge ulver jakter mye men inneffektivt. Fra de er omtrent to år gamle jakter de mindre, men mye mer effektivt.

Når en ulv spiser kan den får i seg 20- 40 % av egen kroppsvekt.

En ulvetispe har løpetid bare en gang i året og er drektig i 63 dager. Valpene blir født i april – mai (juni for arktiske ulver). Tispen og valpene bor i naturlige huler, eller tispen graver et hi. Alle hunnene kan få valper, men normalt er det bare alpha (leder) hunnen som får.

I de tilfeller der det fødes flere kull på en gang er det:

·                    Ingen alpha som dominerer de andre

·                    Stor flokk som kan strekke seg over et stort område

·                    Nok mat til flere kull

Valpene fødes blinde og døve. De er alltid mørke når de fødes, uansett hvilken type ulv det er. De er helt avhengig av moren og søsknene for å regulere varmen.

Alle flokkmedlemmer hjelper til med valpene, men om det er flere kull er det gjerne bare alphahunnens valper de tar seg av.

De holder seg i ”barnerommet” til de er 3-4 uker gamle, men kan før den tid bli flyttet av moren til nytt sted.

Når valpene er ca. 5 uker gamle begynner moren å dra på utflukter, men som oftest er det da en barnevakt sammen med valpene.

Når valpene er 6-8 uker gamle blir det avvent og begynner å spise mat som de voksne gulper opp til dem.

 Valper som sosialiseres på mennesker tas fra moren når de er ca. 2 uker gamle og lever deretter sammen med mennesker. Dersom de skal tilbake i en ulveflokk møter de i denne perioden andre ulver ca. en gang i uka.

 Allerede som svært små begynner de å vise dominans overfor hverandre, samt viser andre sosiale atferder. Dominans vises mest mellom valper av samme kjønn, ikke mye mellom en hann og en tispe. Valpene lærer bitehemming av hverandre, noe vi lett kan overføre til hundene våre. Når vi får dem, ca. 8 uker gamle, er det vår oppgave å trene dem i blant annet bitehemming. Et høyt hyl når den biter for hardt viser seg å være svært effektivt.

Når valpene er ca. 6 mnd. gamle er de å regne som tenåringer.  Rangen dem i mellom begynner da å bli etablert.

Ulver bruker sjelden fysisk makt for å få hverandre i bakken, det hele er stort sett psykologisk, blikk, lyd og kroppsspråk.

En valp eller ungulv kan vandre mellom flokker og bli akseptert av alle. Voksne ulver aksepterer stort sett alle valper, de har på en måte fripass.

 Unge hannulver er ofte seksuelt interessert i sin mor første året, men blir avvist.

 På tur med ulvene:

Etter endt foredrag var det på tide å gå på tur med ulvene. Vi ble delt inn i tre grupper på ca. 15 personer. En og en gruppe fikk være med "the boys" på en halvtimes tur. Med på turen var 4-5 ulvepassere, og alltid minimum to passere ved hver ulv. En har ansvaret for å holde ulven, den andre for å se etter potensielle problemer og løse dem før de blir et faktisk problem. Et slikt team er meget profesjonelt og AWS har aldri hatt et problem på noen av sine turer med ulvene. Ulvene ble ledet i kjettinger. På spørsmål om hvorfor de ikke brukte hansker for å gjøre det enklere å holde i kjettingen, fikk jeg til svar at de hadde prøvd, men ulvene prøvde hele tiden å stjele dem – så det hadde de gitt opp. Stoppet en ulv så stoppet også ulvepasserene. Dette er ikke som å gå tur med en hund, så langt i fra!. Det var derfor viktig at alle i gruppen holdt samme retning, slik at ulvene gikk der flokken gikk. I og med gutta for tiden var litt seksuelt frustrert var det lett for at de begynte å krangle. Siden de var i kjetting, og et stakkars menneske gikk og holdt i kjettingen, så var det noe upraktisk. Vi fikk derfor beskjed om å gå i mellom dem for at de ikke så lett skulle få øyekontakt. Ulvepasserne var veldig forsiktige og tok ingen sjanser – det hele var derfor svært trygt.

På jordene vi krysset gikk det sauer og kyr. Ulvene er vant med å ha dem utenfor gjerdene (ca. 15 meter mellom ulver og sau), så de ignorerte dem totalt.

Søndag, en siste hilsen

Før vi dro hjem søndagen fikk vi en egen eksklusiv tur med ulvene og ansatte ved AWS. Solen skinte fra skyfri himmel, en riktig super vårdag. Et fint siste minne fra turen.

I tillegg til turer får ulvene en del stimuli i miljøet der de bor. Det er satt inn forskjellige naturlige og unaturlige ”lekeapparater” som de kan klatre over, under og gjennom. Jevnlig endrer de miljøet for at ulvene skal få variasjon. Det er selvsagt ikke ideelt for noe ville dyr å leve i fangenskap, (som nødvendigvis må være et begrenset område) men når de først er født i fangenskap og ikke kan slippes ut, så har disse to ulvene det meget bra. De virket ikke utilpass på noe vis. Det er mennesker på området 24 timer i døgnet.

The Anglian Wolf Society kan kontaktes via http://www.anglianwolf.com/