| Dag nr. 1 I fire dager var vi tre nordmenn, to sveitsere, en engelsk dame og mange svensker som var på kurs i Enköping, Sverige - for å trene høner. De fleste var hundetrenere, noen hester og noen helt andre dyr. Det var det 3 kurset Bob Bailey holdt der i høst.
Kurset startet med at Bob spurte oss om hvor mange av oss som var klikkertrenere. Mange bekreftet ved å rekke opp hånden, hvorpå Bob sa at han selv ikke anså seg som klikkertrener - men at han trente operant og brukte klikkeren når det var hensiktsmessig. Han påpekte så at mange påstår at det ikke er viktig hva som skjer etter klikket, noe han er uenig i, det hele er en proses.: "Click for action - feed for position"
Vi fikk så en gjennomgang av Animal Behavioral Enterprises utvikling og arbeidsområder. I 1962 ble Bob Bailey den Amerikanske Marines første leder innen dyretrening. I 1965 gikk han inn i Animal Behavioral Enterprises (ABE) som ble drevet av Marian og Keller Breland. Marian var tidligere en av B.F Skinners assistenter.ABE drev med atferdsforskining, og finansierte det ved å utdanne dyretrenere smat trene dyr til reklamefilmer m.m. I 1969 ble Bob Bailey "general director" i ABE. I ABE har de trent mer enn 15 000 individer og over 140 ulike dyrearter. Alle dyrene har blitt trent ved hjelp av operant læring.
Enkelt forklart kan man si at operant læring baserer seg på konsekvensstyrt atferd. Forsterker man en atferd med noe positivt er det stor sannsynlighet for at denne atferden vil gjenta seg. En hund som f.eks. tigger ved bordet og får smake, lærer seg å tigge. Dette prinsippet gjelder uansett hvilken art man jobber med.
Eneste straff de har benyttet seg av er uteblitt belønning (bortsett fra i et par ekstreme tilfeller der de har trent hunder som skulle brukes i krig - og menneskers og hundens eget liv har stått i fare) og straff har aldri blitt brukt for å få frem en atferd.
Keller døde allerede i 1965 og Marian døde i 2001.
I dag konsenterer Bob seg om å holde Chicken Camp både i USA og resten av verden. De mest avanserte kursene trener høner i lange atferdskjeder (f. eks. en agility bane) mens kurset jeg deltok på konsentrerer seg om enkeltatferder, f.eks. fargediskriminasjon.
Hvorfor trene høner og ikke hunder? Høner er i følge Bob Bailey de beste læremestrene og demonstrasjonsdyrene. Når han lærer opp nye dyretrenere starter han alltid med høner. Høner lærer raskt (selv om mengden de kan lære er mer begrenset enn for eksempel hos delfiner, hunder, papegøyer og kråker.). Høners bevegelser er VELDIG raske; det viser hvor viktig det er å forsterke nøyaktig i riktig tidspunkt. Hvis du ikke er presis, belønner du feil atferd. Høner beveger seg hurtig og spiser raskt (uten å tygge), og man kan derfor få mange responser og mange forsøk i løpet av en dag. Det er en viktig fordel i utformingen av en sterk og nøyaktig atferd. Høner har godt syn, mye likt oss. Det betyr at de kan skille mellom farger og mønster.
Høner har tre viktige ting i hodet: mat, å ikke bli spist og å lage kyllinger. Dette gjør at mat er enkelt å bruke i treningen.
Hønene skulle trenes ved hjelp av positiv forsterkning: Klikker og hønsefor. Klikkeren var festet i en kopp, og i koppen var det for. De første treningsøktene jobbet vi bare med timing uten høner - være raske og ikke søle ut foret.
Først skulle vi velge to høner hver. Man må jo være tøff, så derfor tok jeg høna vi ble advart mot, Brumma, som var beryktet for å hakke og bite på treneren, samt en utrenet høne, Miss Violet.
Første treningsøkten med hønene gikk ut på å ta i høna, håndtere den. Sakte men sikkert kunne vi bære den ut på bordet og sette den ned. Så skulle vi flytte koppen frem og tilbake til høna - for å fore, uten å søle for. Brumma kjente reglene, så det gikk greit. Et par hakk fikk jeg, men ikke noe alvorlig. Ikke som uka før, da treneren hadde måtte plastres. Miss Violet hadde ingen erfaring, så hun kunne ikke slippes. En medhjelper holdt koppen slik at hun fikk mat.
Skinner og Pavlov var usynlige læremestre. Skinner hadde mest å si i forhold til Brumma, mens Pavlov satt på Miss Violets skulder og fortalte henne at dette ikke var trygt. Vi jobbet i økter på 15 sec. per høne. Den korte tiden var mest for at vi skulle venne oss til å håndtere hønene. Inn og ut av buret, frem og tilbake til bordet. Vi jobbet i par, en som kommenterte, filmet og hjalp til mens en trente.
Vi la så inn klikket før for, bortsett fra på de utrente hønene. Ved dagens slutt hadde vi lagt inn target (svart papirbit på ca. 8 cm. diameter) på høner som Brumma, mens Miss Violets og hennes like kom så langt at de fikk stå på bordet og følge etter forkoppen. Ennå ikke klikker på henne. Brumma trente meg i å klikke i eksakt samme sekund som hun hakket på targeten. Stort sett så var vi gode venner, men et par ganger kastet hun seg rundt og hakket etter meg i det jeg satte henne fra meg i buret.
Mellom hver treningsøkt hadde vi teori om operant læring, og om hvordan vi skulle jobbe videre med hønene.
| 
